REYKJAVIK/OSLO (Aftenposten.no): Rundt Oslo-turgåernes autobahn, Sognsvann, går en noe halt 68-åring, hans yngre og sprekere kone og to yre, glade hunder.

Det er fortsatt noen uker igjen til Island-Norge, og Drillo har sagt ja til å snakke med Aftenposten på treningsrunden sin.

Det går helt greit å holde følge, men arbeidsforholdene er spesielle - ved ferdens slutt er båndopptageren full av lydene fra hunder som bjeffer eller nekter å gå, folk som stanser og vil prate eller telefoner som ringer.

68-åringen har doktorgrad i å lage gull av gråstein. Han er den aller beste grunnen til å tro at EM-kvalifiseringen som åpner i Reykjavik i dag skal ende med noe annet enn det vanlige norske nesten.

– Dette er siste runde for meg som hovedtrener. Så sprek som jeg er nå, kan jeg sikkert ta en konsulentjobb eller noe, men jeg blir ikke trener igjen, fastslår Drillo bestemt.

Så nesten ingenting

For 12 år siden førte han Norge videre fra puljespillet i fotball-VM. Etter tapet for Italia hadde han ikke mer å gi. Drillo var aktiv, han trente Vålerenga, Wimbledon, G19-landslaget, Fredrikstad og hadde en ellevill visitt hos Irak. Det virket likevel alltid så fjernt at han skulle ta Norge igjen.

Men det gjorde han.

68-åringen åpnet «epoke 2» med å slå Tyskland borte, i en fotballkamp han nå innrømmer at han ikke så, siden det ene friske øyet hans var rammet av grå stær.

– Jeg så den jo etterpå, da. På video.

Med operert øye har han siden skapt sterke resultater: Åtte seire, to uavgjortkamper, bare tre tap. De står i sterk kontrast til Åge Hareides avslutning som norsk sjef – 11 på rad uten seier.

– Jeg er nøktern i forhold til det jeg har oppnådd. Det har vært såpass jevnt, og det kunne fort ha sett mye styggere ut for oss. To-tre av kampene vi har vunnet, kunne vi ha spilt uavgjort eller til og med tapt.

– Men du tok over et konkursbo?

– Njæææ. Det der går opp og ned. Norge var ikke så dårlige som resultatene tilsa under Åge på slutten. Det lå litt i kortene at det måtte gå oppover. Åge kunne fått de samme resultatene om han hadde fortsatt.

– Betyr det at du ikke går rundt med en innvendig glede over at du har fått det til - igjen?

– Jeg gjør jo det. Jeg er glad. Men jeg vet jo at det er så tett, og at det fort kan snu seg. Vi er gode nok til å vinne kamper og ta en del poeng i denne kvaliken, men det er bare hvis vi ikke har marginene mot oss. Det er jo det lille marerittet.

– Hva da?

– Utur. Jævla utur, svarer han.

Og glemmer å nevne at han sjelden har det.

Video: Norges «Island-spion»:

Liker ikke utdriting

– Tenker du noe på dem som mente at du ikke var mannen til å ta over?

– Det er lov å mene det. Jeg vet at TV2 gikk ut og sa at dette var å sette landslagsfotballen 15 år tilbake i tid. Men det er lov.

– Du er ikke typen til å si «der fikk dere»?

– Nei. Det eneste jeg ikke er flink til å takle, er det jeg kaller utdriting. Og det har det vært noen forsøk på.

– Fikk du uvenner i Norges Fotballforbund i den perioden du ikke var landslagssjef?

– Jeg gjorde ikke det, men jeg jobbet for (bettingselskapet) Expect. Der tråkket jeg på noe som var sårt.

– Føler du at du hadde respekt mens du gikk rundt som en syvende far i huset?

– Jeg tror alltid at jeg har hatt respekt i faglige miljøer. Men jeg er overrasket over at motkreftene har vært så sterke når det gjelder spillestil.

– Nå virker det som om vi er i en fase hvor det eneste som betyr noe er seier?

– Ja, og det er bare kokettering hvis noen snakker om noe annet. Men det er selvsagt noen som driver med det.

– I den forrige landskampen mot Frankrike, både vant dere og spilte fotball som fikk folk til å reise seg i setene. Det må da gi en slags dobbel glede?

– Seiersgoalen mot Frankrike var så drillosk som overhodet mulig. Vi vant ballen, og Bjørn Helge Riise brukte ikke engang et ekstra touch før han sendte den i bakrom.

– Jeg tenkte mer på et angrep før pause, hvor dere kom lynraskt rundt på venstrekanten, Frankrike var helt utspilt langs bakken, og bare en tå hindret scoring. Det var et utrolig fint fotballangrep.

– Ja, det var det, sier Drillo, men har det travelt med å komme tilbake til scoringen:

– Da Riise brøt, og satte i gang Huseklepp, alt varte jo bare i ett sekund, sier han ivrig.

Fornøyd med fire poeng

Den 68 år gamle utgaven av Drillo er myk og rolig. Det skal mye til for å få ham provosert. Forskjellen på ham og temperamentsfulle Hareide er stor. «Spør om han er rundere i kantene nå enn sist han ledet Norge», oppfordret kollegene mine.

– Det får andre vurdere, sier Drillo.

– Hva mener du selv?

– Da jeg var yngre, men da må du langt tilbake, husker jeg at jeg kunne svare på innlegg i avisen som jeg synes var på trynet. Det gidder jeg ikke lenger.

– Blir du fortsatt sint?

– Jeg er veldig vanskelig å få sinna.

– Har du vært det etter tok over?

– Nei, ikke sånn at jeg viser raseri overfor spillerne, nei.

– Norge har ikke vært i et mesterskap siden 2000. Hvor deilig vil det være å bryte trenden?

– Det er selvsagt en drøm, det, men det var en drøm i 1994 og 1998 og.

– Hvor viktig er en god start?

– Det kan diskuteres. I forrige kvalik startet Sveits med å tape hjemme for Luxembourg. Likevel vant de puljen. Vi skal spille to kamper på fem dager, og etterpå kan vi stå igjen med 0, 1, 2, 3, 4 eller 6 poeng. Det er seks muligheter. Jeg vil være fornøyd med fire poeng. Kan naturligvis drømme om seks, men fire vil være bra.

Ville valgt Messi

– Av og til er det lett å tenke at du fortjener flere gode spillere å velge mellom?

– Jeg skulle gjerne hatt noen av de franske.

– Jeg ser ikke for meg at alle nasjoner som vil noe i EM, kunne hatt en Tom Høgli på høyrebacken eller en Henning Hauger som sentralt midtbaneanker?

– Jeg har jo også spillere som Bjørn Helge Riise, som ikke kvalifiserer til en plass på klubblaget sitt. Det er ikke så vanlig det.

– Men du kan ikke tenke så mye på det?

– Nei. Det er jo tilfredsstillende å se at Frankrike har bedre spillere enn oss, men vi har et minst like bra lag.

– Hvem ville du ha plukket ut, hvis du fikk velge én mann fra hele verden?

– Å, det er så mange. Det er mest fristende å hente inn en angriper. Jeg ville heller hatt Messi enn Ronaldo, tror jeg.

– Det kan virke som om du kvier deg for slippe til de unge som vi skriver om fra eliteserien helg etter helg?

– Jeg hører mye på Øystein (sykmeldt U21-trener). De skal jo prestere internasjonalt, og den som har vært mest stabil på U21, er Ruben Yttergård Jenssen. Han er med, men per i dag er han ikke bedre enn de jeg har med fra før.

– Hadde jeg tatt ut alle forslagene jeg får fra dere, så hadde jeg ikke hatt plass til en jævla en av de som spiller i dag. Da hadde jeg spilt med Kleiven og Fellah på midten og Pedersen og Stokkelien på topp.

– Brede Hangeland hadde kanskje fått en plass på benken, sier han tørt.

Video: - Jeg tror det må være de norske genene: