Kampfiksing er ikke et fotballproblem alene.
Publisert: 14.07.2012 kl. 17:10 , endret: 07.10.2012 kl. 08:52
Fotbalen er en folkebevegelse som speiler samfunnet den lever i. Da får den også samfunnets problemer. Det har kommet tydelig til syne siste uka, etter det som mer og mer ser ut til å være organiserte forsøk på å systematisk manipulere og «fikse» fotballkamper, også i Norge.
Dette er nemlig ikke et nytt problem. Det er dokumentert som et eksisterende i flere land, og det ville være naivitet å anse det som utenkelig at det også på et eller annet tidspunkt ville ramme oss.
La en ting være helt klart: Dette er også et fotballproblem. Derfor er det så langt all grunn til å hevde at NFF har gjort rett når de har vært tydelige på at de både har- og tar et ansvar for at problemet eksisterer, og for å bidra til løsninger. Om løsningene som har vært diskutert er de riktige, har hverken jeg kompetanse eller fasit på.
Likevel: Det er ikke et fotballproblem alene. Som i en rekke andre deler av samfunnet er det en klar sammenheng mellom store penger og mennesker som gjerne benytter uærlige metoder for å tilegne seg disse. Vi ser snarveier og grådighet i mange andre forkledninger enn i idretten og fotballen. Det betyr ikke at det er mer akseptert eller ønskelig å ha disse elementene blant fotballfamilien.
For meg er det å manipulere resultater det mest tarvelige noen involverte kan bedrive. Grunnpillaren i idrett er fair play. Dette er verdier en skal etterleve, ikke verdier en skal prate om.
Enda verre blir det på mange måter når du manipulerer noe dine medspillere er sammen med deg om.
Jeg har sittet i mange fotballgarderober opp gjennom tiden. Jeg har heldigvis aldri sittet med en følelse ett eneste sekund at noen har lurt meg - på den måten. Kanskje er jeg naiv, men en basis i alt av forhold jeg har hatt til mennesker i fotballen er at de du deler garderobe med også skal dele ønsket og begjæret etter å vinne.
Derfor er det å bidra til kampfiksing et svik overfor medspillere, trenere og ledere som er totalt og evig uakseptabelt.
Nå er ingen dømt så langt i saken. Det er forskjell på en siktelse og en dom. Det er også en klar forskjell på om vi snakker om enkeltpersoners «kreativitet», eller organisert kriminalitet. Det første er trist, det andre er et onde. Begge deler bør uansett settes en stopp for.
Hvilke muligheter til å «fikse» en kamp eksisterer? I min naivitet har jeg trodd at de har vært begrenset til faktorer som mer eller mindre ville være nødt til å bli oppdaget over tid av medspillere eller trenere. Det tror jeg fortsatt i de fleste tilfeller.
Vi må skille melllom to ting: Sluttresultat, og en rekke andre mindre hendelser i en kamp som enkelte spillselskap tilbyr spill på. Claus Lundekvam ga for eksempel en «ferdig opprskrift» på hvordan skaffe kampens første innkast. Det er fullt mulig å sørge for kampens første frispark, kanskje en corner etter interne avtaler blant noen få gjort i spillertunellen i gangen. Men der stopper de «lettvinte» mulighetene i mine øyne.
Vi snakker om en slags «omvendt logikk». Det som kan manipulere en kamp handler om å gjøre det motsatte av forventet, altså bidra til å forringe-ikke forbedre prestasjonen.
Det å påvirke en spiss til å score to mål ekstra er på grensen til umulig. Det å påvirke en keeper til å slippe inn samme antall ved tabber er selvsagt langt enklere. På en måte går det derfor en linje bakfra banen på hvilke spillere i hvilke posisjoner som er lønnsomt å påvirke.
På samme måte går det en skala fra det komiske selvmål som tilsynelatende ser hjelpeløst ut, via en hands som forårsaker straffespark til hendelser det er nesten umulig å sanse som juks. En midtstopper kan for eksempel stå i en posisjon som opphever offside og sørge for at en motstander kommer alene med keeper de to gangene som holder til å avgjøre en kamp.
Om dette oppdages som mistenkelig av medspillere eller andre har trolig sammenheng med flere faktorer:
- Hvor på «skalaen»» over noprmal hendelse er det?
- Hvor langt fra spillerens normale prestasjonsnivå opptrer han?
- Spillerens kroppsspråk i forkant og etterkant kan avsløre hensikten hos folk som kjenner ham.
- Hvor mange tabber er «nødvendig»? HVIS Østsiden-Follo var manipulert var det selvsagt en ulempe at Østsiden hadde scoret 3, ikke 1 eller 0 før en «måtte» slippe inn mål.
Uansett handler de tilfellene som til nå anses for mistenkelige om at de fikk mennesker i de involverte klubber til å reagere. Og til å rapportere.
Begge deler er sunnhetstegn. To klubber har fått flomlys på seg, med ledere som nå står i en brottsjø der de balanserer mellom hensynet til lovverket og til personalpolitikk overfor egne aktører.
Askers Arne Knoph og Follos Ole Bjørn Fausa har stått fram som enestående ledere, klare og balanserte i sine ulike ansvar og roller. Helt nødvendig.
Jeg er nemlig enig med Kjetil Siem, generalsekretær i NFF. Det meste nå handler om troverdighet. Fotball er en idrett som i sin enkleste form er til for folket, ikke for seg selv. Derfor er den helt avhengig av troverdigheten og å bli forstått. Det kan kun oppnås ved å ta det taket som de impliserte aktører nå har gjort, og ved å finne sannheten i det som har skjedd.
Men troverdigheten går også motsatt vei. Inntil noe annet er dokumentert vil stort sett alle fotballkamper med underlig forløp og resulltat skyldes dårlig forsvarspill, ikke dårlig moral. Det er også viktig å ta med seg i disse tøffe dagen for norsk fotball.
